 Düsseldorf, Düss points!Søndag 15. mai 2011 Jeg ser på det som en erklæring om at alle disse landene som har meldt seg inn i Eurovision-samarbeidet de siste årene, ønsker å fremstå som moderne, demokratiske og åpne land. Men det blir klart noen utfordringer for landet på grensen av Europa. Og at Europa er mangfoldig så vi under avstemmingen i går kveld. Klart at det er mye politikk blandet inn i denne konkurransen, men samtidig ser vi at bidrag som sanker stemmer fra majoriteten av landene faktisk kan gå hen å vinne – slik som Aserbajdsjan. Uten å huske alle detaljer så kommer vi ikke på at vinneren fikk mange 12’ere, men den plukket jevnt og trutt poeng fra de fleste. Spennende var det uansett, selv om vår tipping over hvilke land som havnet øverst på resultatlistene stemte utrolig dårlig! Vår vinnerfavoritt, gladsangen fra Spania, havnet omtrent sist! Selv ikke de rosa hyperaktive sukkerklumpene fra Irland kom høyere enn 8.de plass! Vi fikk uansett rett i at det kom til å bli close race, for det var lenge flere aktuelle vinnerkandidater. Men vi bommet stygt på vår påstand om at alle ville heie på det nye vinnerlandet. Det ble nemlig faktisk ganske laber stemning i salen etter hvert som det ble klarere og klarere at Aserbajdsjan ville vinne. Umiddelbart begynte man å spørre hverandre; hvordan kommer man seg egentlig til Aserbajdsjan? Har aldri hørt eller sett at det går fly dit, kanskje vi må spleise på en taxi…? Som medlemmer av den norske Melodi Grand Prix klubben må vi bare innrømme at vi er utrolig privilegerte! Vi får som oftest fantastiske billetter til finalene, både nasjonalt og internasjonalt, og vi har mye å takke presidenten i klubben, Morten Thomassen, for alt hva han gjør for medlemmene! Årets billetter har ikke vært noe unntak. Under semifinalen med Stella satt vi rett foran scenen, og nå på finalen satt vi på det feltet der alle artistene kom inn! Dermed fikk vi også oppleve litt av det som foregår bak scenen, og det er ikke småtteri. Tenk bare på mannen som måtte løpe frem og tilbake mellom hvert bidrag med backup mikrofoner! Her har man nemlig ekstra mikrofoner innstilt til alle artistene i tilfelle noe skulle skje under sending. På tysk TV så vi at han fikk en velfortjent applaus fra sine kolleger når han ankom bakrommet etter 25 fullførte sanger. Og som tyskerne så riktig sa det; bak ethvert show, foregår et annet show. Uansett, showet slik vi opplevde det i salen var intet mindre enn fantastisk, og nok en gang har organiseringen rundt vært perfekt, Det er derfor med stolthet vi kan gi Düsseldorf våre 12 poeng! Vi var også så privilegerte at vi fikk invitasjon til etterfesten som Düsseldorf by spanderte på artister, sponsorer, fans og delegasjoner fra de deltagende land. Hit kom de fleste artistene for å feire at verdens største internasjonale musikkfestival var vel overstått, selv om artistene fremdeles måtte blidgjøre publikum med å stille opp på utallige bilder. Jedward fra Irland har imidlertid hele uken snudd det meste på hodet, så også denne festkvelden. Her er det gutta selv som sørger for å ta bilde av seg og publikummeren.  Jedward fra Irland er noen hyperaktive, men hyggelige sukkerklumper!  Seppo og Stella Den selvsamme fest får også ta skylden for at denne bloggen ble skrevet såpass sent på søndags-kvelden… Disse festene står nemlig høyt i kurs og er forbehold noen få utvalgte som har bidratt i Eurovision-sammenheng. Vi fikk invitasjon via den norske klubben fordi vi har jobbet på standen til den tyske MGP-klubben samt at vi har tatt initiativ for å skape et samlende miljø for den norske fanklubben. Men i år var vi nok litt ekstra heldige, for dersom Norge hadde gått videre til finalen ville den norske delegasjonen vært for stor til at vi hadde fått mulighet til å bli invitert. Så da passer det vel kanskje å avslutte denne bloggen fra Eurovision Song Contest 2011 med å si: ”Takk Stella! For uten deg og alt det som skjer rundt MGP i Norge, hadde vi ikke fått muligheten til å oppleve dette. Og selv om du ikke nådde opp i Europa, er du en STJERNE allerede blant fansen! Takk for oss og Haba Haba!” Seppo og Morten 
Måtte det mest spennende reisemålet vinneLørdag 14. mai 2011  Molvanian Hairline. Beklager at bildet er satt inn på høykant, men editoren gjør dette med alle våre bilder i stående format… Vi var ikke alene om å mønstre på for å si det sånn, for her var hundrevis av fans fra alle Europas land, inkludert den tidligere omtalte Ella på 101 år. Underholdningen om bord ble besørget av et band som kalte seg Molvanian Hairline, hysterisk antrukket i stjernedrysset trikot og lyse parykker. Hva gjør man vel ikke for kulturen? Senere på kvelden kom artisten som deltok for England i år 2000 med sangen ”Don’t play that song again”, men det var jo akkurat det hun gjorde… Som ENGELSK artist på en TYSK scene må det sies at hun har et svært passende etternavn, hun heter nemlig Nikki FRENCH! Mer internasjonalt kan det vel ikke bli?  Nikki French Og damen disket opp med en rekke klassiske Eurovision-sanger, og fikk støtte av et hundretalls syngende fans som kan teksten til hver eneste sang! Har de ikke annet å bedrive fritiden med tenker vi, men svaret er kanskje nei – det ER dette de bruker fritiden på. Og hvilke andre arenaer finnes egentlig som kan måle seg med det som skjer i dette miljøet? Her er det virkelig snakk om europeisk forbrødring! Man møter folk fra mange land, snakker sammen, synger sammen og får et lite innblikk i en ny kultur og et annet lands historie. Selvfølgelig er hvert land mest lojale til sin egen sang, og det må innrømmes at det var en skikkelig nedtur at Norge røk ut av konkurransen. Men når det først har skjedd, så finner vi alltid nye land å heie på. Hvilket bringer oss over på topp 5, det vil si – vi må ta med en favoritt til, så her er listen over hvilke land vi tror kommer på de øverste 6 plassene: 1. Spania Vi regner med at vi opplever det samme i kveld som vi har gjort på tidligere internasjonale finaler. Helt frem til det blir kåret en vinner, så heier selvfølgelig alle på sitt land eller en annen favoritt hvis landet ditt ikke er med i finalen. Men med en gang alle land har stemt og resultatlisten sier sitt, så er alle med og synger og heier på vinneren. Det er ganske fantastisk. Så da får vi bare håpe at det beste reisemålet må vinne! Seppo og Morten
Dette går på skinner!Fredag 13. mai 2011 Kato Hansen, MGP-guru som mange kjenner fra NRK og en av forfatterne bak Melodi Grand Prix-boken (utgitt i 2010, Schibsted forlag) satt for øvrig foran oss i salen, og også han måtte endre sin liste etter å ha sett showet! Godt å vite at vi er i godt selskap, for Kato dekker i år sin 26. europeiske finale! For øvrig hadde vi 7 riktige land på vår liste i går, men om vi tør å gjette for eksempel topp 5 i finalen vet vi ikke. Det vil antagelig bli veldig close race i år, og foreløpig helt uten noen favoritt. Men så er det DET da, at nettopp spenningen ved å gjette er en viktig del av det som skjer i MGP-klubben. Hjemme hos oss har det for øvrig vært slik i årevis før vi meldte oss inn i klubben også. Det er aldri en nasjonal eller internasjonal finale uten at vi har laget vår egen resultatliste. Gjennom MGP-klubben holdes spenningen ved like hele året, for her kan man stadig bli med på å gjette resultater og stemme over favoritter. Som oppvarming til årets Düsseldorf-tur har klubben bl.a. hatt avstemming over beste tyske bidrag gjennom tidene, og også den norske klubben ga Dschinghis Khan beste plassering. Så vi klarer vel ikke å la være å lage et forslag til topp 5, men først vil vi gjerne vite rekkefølgen i finalen. For det mener vi bestemt kan ha stor betydning for resultatet.  De tre tyske programvertenes humoristiske innslag får blandet mottagelse i salen, men tyskernes selvsikkerhet er det ingen ting å utsette på! Ikke det at vi på noen måte er overtroiske, vi har faktisk fredag 13.de som vår lykkedag. Men de fleste er nok glade for at det ikke skal avholdes noen konkurranse i dag. Ihuga blod-fans driver stadig og studerer rekkefølge ut i finalene i forhold til plassering på resultatlistene og lager de mest kreative og utrolige numerologiske påstander! Så veldig kreativ eller utrolig kan man kanskje ikke si at humoren til de tyske programvertene er, mange av kommentarene blir mottatt med litt reservert og flau latter i salen, men selvsikkerheten til tyskerne er det ingen ting å si på! På TV omtales alle aspekter, inkludert lyden, på en sånn måte at det virker som alle andre avholdte Eurovision-finaler har vært de reneste amatører! Og med selvsikkerhet kommer man som kjent langt. Glemt er lydfadesen i første delfinale, hvor bl.a. Norges bidrag ikke kunne høres i flere land. Selv føler vi oss litt ekstra tøffe i trynet når vi bestiller flysete på rad 13 når vi er ute og reiser! Apropos reise – vi må berømme hvordan hele arrangementet gjennomføres i forhold til logistikk og transport til og fra arenaen. 36.000 mennesker loses gjennom sikkerhetskontroll og inn til sine plasser uten ”trengsel”. Alle får kjøpt mat og drikke, vi møtes hovedsakelig av vennlige fjes og når vi skal hjem er det bare å tusle ned til stasjonen og ta første U-bane. Dette går på skinner, bokstavelig talt. I kveld skal vi imidlertid oppleve noe som ikke går på skinner, men derimot på vann. Da er det EuroBoat på Rhinen med ulike artister og mulighet til å se den vakre og gjestfrie Düsseldorf fra sjøsiden. Seppo og Morten
Lar DU deg manipulere?Torsdag 12. mai 2011  Alexej Vorobjov og den russiske delegasjonen inviterte til fest i EuroClub’en onsdag kveld I kveld er det andre semifinale med nye 19 land som skal reduseres til 10, og denne gang har vi lyst til å gjøre et eksperiment. For hvor mye betyr egentlig det som skjer på scenen, altså det visuelle? Eurovision Song Contest er jo en låtskriver-konkurranse, selv om stjernene her nede nok er de som fremfører sangene og ikke de som står bak og har laget og produsert musikken. Det så vi tydelig blant annet på den russiske festen som ble avholdt på EuroClub’en i går kveld. Dit kom vår egen Alexander Rybak og selvfølgelig Alexej Vorobjov, som var kveldens hovedattraksjon. Og det er jo helt vilt hvordan folk stimler sammen med en gang det er noen kjendiser i nærheten, for ikke å snakke om hvis det er en mulighet for noe gratis mat eller drikke…  101 år gamle Ella Kastner på EuroClub. Beklager at bildet er snudd, vi får det ikke til anderledes I går formiddag skrudde vi som fortalt over fra MGP-modus til litt kultur og fikk dermed oppleve den vakre Aquazooparken i Düsseldorf. Men om kvelden lokket bylivet og duften av Schweinehaxe og Eisbein oss ned til Altstadt. Der koker det ikke bare av feite svine-knoker men av et yrende folkeliv. Det er så vidt man klarer å presse seg frem på gatene, det er rene Lillehammer-stemningen! Her gjelder se og bli sett-regelen, for her kryr det også av pressefolk, småkjendiser, Eurovision-veteraner og vanlige borgere som vil oppleve litt av sirkuset. Og at alder ikke er en hindring for å hive seg med fikk vi tydelig se da 101 år gamle Ella Kastner kom inn i lokalet med blinkende hansker og lot seg rive med av musikken! Ella er for øvrig på FaceBook, så vi snakker om en oppdatert dame! Tilbake til det visuelle. Årets sirkusmanesje er et fantastisk skue med de enorme skjermene i bakkant som kan skape en hvilken som helst stemning! I tillegg kombineres øvrige lyseffekter, røyk, flammer, såpebobler, konfetti og ild som fosser nedover scenen! Dette må vel gi gode TV-bilder? Det er i hvert fall fantastisk å oppleve det live! Så da blir spørsmålet hvor mye alt dette innvirker på vår oppfatning av en sang? Til kveldens semifinale har vi derfor valgt å ikke se noen av for-prøvene. Hensikten er å se om vi ville ha endret hvilke sanger vi ville ha stemt på når man samtidig får se showet. Så når vi sitter i salen i kveld skal vi notere inntrykkene og plukke ut våre favoritter på nytt. Men uten å ha sett presentasjonen så er våre stalltips i dag (i alfabetisk rekkefølge): Bosnia-Herzegovina Resultatet vet vi først i morgen, både om vi ville valgt annerledes og ikke minst det offisielle resultatet. Men EN ting vet vi allerede nå, og det er at det kommer til å bli kjempestemning i salen! Det er det nemlig bestandig! Husker du hvordan det var i gamle dager? Man skal ikke mange årene tilbake før publikummet på TV-skjermen så ut som en gjeng pensjonister på tur til operaen. Pent antrukket i dress og kjoler, stillesittende og forsiktig applauderende mens man nikket til hverandre hvis bidraget falt i smak. Her var det ikke mye engasjement, og i hvert fall ikke snakk om å danse og synge med slik som hele salen gjør nå. Årets tema: ”Feel your heart beat” ville ikke hatt særlig betydning den gang. På den annen side, det har ikke alltid vært lov å reise seg heller… Seppo og Morten
Elsker vi skandaler?Onsdag 11. mai 2011 Etter at det første sjokket har lagt seg, begynner de mest merkverdige reaksjonene å tre frem. Aldri før har vel Danmarks bidrag fra 2007, som for øvrig heller ikke kom med i finalen, vært mer aktuell. Teksten i refrenget gikk slik: ”I’m your drama queen tonight”, og i kveld er hele Altstadt fylt opp av dramatiske queens i et herlig samrøre med feststemte Eurovision-fans. Noen er selvfølgelig mer lykkelige enn andre, særlig de som ikke hadde regnet med å kvalifisere men som likevel kom med. Seppo oppsummerer sine reaksjoner kort og greit med: ”jeg orker ikke gå på byen etter dette!” I dag morges går det opp for oss at det faktisk har skjedd noe som kanskje var uheldig for de landene som ble presentert først. Lyden har tydeligvis vært enten manglende eller i heldigste fall med feil balanse i flere land, og det rasles raskt med skandale-sabelen. I skrivende stund har Norge levert en protest, men det spørs vel om det ikke vil bli en enda større skandale dersom EBU skulle la de 4-5 landene som ble rammet av de tekniske problemene å få stille opp på nytt? Og hvordan skulle dette gjennomføres? Ikke for det, regelverket i EBU er antagelig like omfattende og detaljrikt som en gjennomsnittlig reguleringsbestemmelse i EU for krumningen på en banan. Her tror vi ikke det er overlatt mye til tilfeldighetene, men har de klart å tenke på alle aktualiteter? Tror ikke det… Hva er vel dessuten Eurovision uten en skandale? Skandaler har fulgt konkurransen helt siden starten i 1956. I den første finalen sendte de fleste landene (det var 7 deltagerland) en jury til Lugano i Sveits, der finalen ble avholdt. Luxembourg overlot imidlertid til Sveits å foreta stemmegivningen for dem. Det finnes riktignok ikke dokumentasjon fra hvordan avstemmingen foregikk i detalj, men det sies at Sveits’ seier ikke regnes som helt tilfeldig… I 1963 var det Norge som spilte hovedrollen i dramatikken. Da Norge ble ringt opp første gang for å avgi sine stemmer, var juryen ennå ikke ferdig med å regne ut poengene og oppga derfor et midlertidig resultat. Da Norge ble ringt opp igjen senere viste det seg at Sveits fikk 2 poeng mindre enn første gang og Danmark tilsvarende to poeng mer. Korrigeringen gjorde at Sveits mistet seieren til fordel for Danmark. Av tekniske problemer har selvfølgelig strømbrudd vært en gjenganger. Italias legendariske ”Nel blue dipinto di blu” (Volare) måtte synges en ekstra gang på grunn av strømbrudd, og selv om en ekstra mulighet til å vise seg frem for det europeiske publikum ikke førte helt frem (sangen kom på 3. plass i 1958), så har det jo blitt en klassiker likevel. Senere i dag skal det avholdes en pressekonferanse om det som skjedde i går, men vi må nok regne med at Norge definitivt er ute og at vi nå får glede oss over de øvrige bidragene. Foreløpig har vi ikke engang bestemt oss for hvilke bidrag vi tror går videre fra 2. semifinale i morgen. Ikke vet vi om vi skal prøve å tippe engang. Det viser seg jo at vi tipper akkurat like dårlig vi som resten av Europa, inkludert de flere hundre besøkende på fan-desken. Der var vi nemlig i går og forsøkte etter beste evne å hjelpe fans, presseakkrediterte og VIP-besøkende. 
Gårsdagens tipping over hvem som kvalifiserte fra 1. semifinale ga oss 6 av 10 riktige, så det vil alltid være noen overraskelser. Men vår motivasjon for å delta i sirkuset er å reise til andre Europeiske land for å oppleve deres kultur i kombinasjon med noe som vi har felles, nemlig kjærligheten til musikken. Så i dag skal vi rett og slett skru over fra MGP-modus til kultur! Og så skal vi glede oss over de som fikk muligheten til å gå videre til lørdagens finale, slik som Island! Seppo og Morten
Noe så flaut...Tirsdag 10. mai 2011 Men kanskje var underholdningsverdien av et par timers mimre-program like stort som en fest på byen? Dessuten tror jeg kroppene våre trengte en avslappende kveld i egen stue. Vi er nemlig så heldig at vi har fått leid en meget hyggelig leilighet mens vi bor her. Hotell er sikkert greit nok, men det er så deilig å kunne gå på et kjøkken og lage seg noe småmat når man har lyst, og det var nettopp det vi gjorde. TV-programmet var laget rundt hvilke 20 favorittsanger gjennom tidene som det tyske folk har stemt over, og på en hederlig 7. plass kom jammen vår egen Wenche Myhre som jo har sunget for Tyskland 2 ganger, i 1968 og 1983. Alexander Rybak kom på fjerde, og selvfølgelig var det Dschinghis Khan Se video her som var tyskernes favoritt med Abba på sølvplassen. Og det er jo det som er så fascinerende. Det er ikke nødvendigvis vinnermelodiene vi husker best, men like gjerne de dårligste sangene, et spesielt antrekk eller noe som har skjedd i kulissene til arrangementet. Det var jo faktisk ganske spesielt det Tyskland gjorde i 1979 da den europeiske finalen ble avholdt i Jerusalem. Dette var bare få år etter den siste krigen med nabolandene og sikkerhetsoppbudet var enormt. Vest-Tyskland var også velkommen, selv om jødene ikke hadde glemt hva som skjedde under 2. verdenskrig. Med tysk selvsikkerhet sender de altså en sang om en av verdens største despoter, men Israel liker ”Dschinghis Khan” og gir den 6 poeng. Tyskland var helt sikre på å vinne, men ble altså slått av nettopp den israelske fredssangen ”Hallelujah” med gruppen Milk And Honey. Men i går kveld fikk tyskerne en bitte liten revansje. Vi foretrakk deres MGP-program på TV’en fremfor den israelske festen. Selv om det er flaut å innrømme at sofaen vant! I kveld braker det løs med første semifinale, og vi tror følgende land går videre: Seppo og Morten
Gled dere!Mandag 9. mai 2011 Men tilbake til sofaen og TV-kosen, for nå har vi tenkt å ta dere med gjennom alle 19 sanger slik vi antagelig ville ha kommentert det fra våre hjemlige trakter. Her snakker vi god mat i hektisk kombinasjon med notering og stemmegivning over melodiene, og for ikke å glemme – kommentarene om alt det andre som Eurovision tross alt handler om; klær, hår, kostymer, dans, sceneopptreden, effekter og show. Første land ut er Polen, og Mortens umiddelbare kommentar er at dette er like kjedelig som hvit saus til fiskepudding. Så er de også kledd i hvitt, og innen sangen er ferdig husker vi ikke engang refrenget. Mange liker imidlertid fiskepudding med hvit saus så man vet aldri om dette kan være en av finalistene, men vi tror det ikke. Men for Norge er det jo fantastisk at landet før oss er såpass fargeløst, for nå får fargepaljetten kjørt seg! Stella er et fyrverkeri av farge og positiv energi i seg selv, og hun får umiddelbart respons fra salen i det hun og sangerne/danserne entrer scenen. Og så eksploderer det i farger og vellyd! La oss inderlig håpe at det ikke skjer med denne som det antagelig har gjort for andre bidrag i tidligere konkurranser. At mange tenker; ”denne får sikkert masse stemmer fra alle andre”, og så plutselig kan man risikere at en av favorittene ryker ut. Og ja: Stella er en av favorittene. På den internasjonale fanklubbens (OGAE) avstemming lå Norge i dag på 3. plass, bare noen skarve poeng under det man tror blir vinneren. 
Foto: Morten W. Ernø Allerede med sang 3 kan dere planlegge en liten tissepause, oppfylling av mer taco-kjøtt eller påfylling av mer i glassene, for det Albanske bidraget er i våre ører rett og slett anmasende. I salen i dag kunne vi ikke skru ned lyden, men det ville vi gjort hjemme i stua. Vi har alltid sagt at illsinte, rødhårede damer skal man passe seg litt for. Det kan liksom bli litt for mye. Armenia har med seg en boksehanske på scenen som sangeren kommer ut av, men vi vet ikke helt om sangen slår helt igjennom til tross for all den energi de legger ned på scenen. Den annonserte pausen lider antagelig ingen nød selv om dere går glipp av sang nr. 4 også. Men Tyrkias bidrag er en rocka sang som i hvert fall forsøker å være like sterk som, ja nettopp Tyrkisk pepper! Og hun er nok både sterk og ikke minst smidig, damen som driver gymnastiske øvelser inne i et bur formet som en globus. Heldigvis ender det hele med at damen blir sluppet fri som fuglen, bokstavelig talt. Litt patetisk det hele, men vi tror nok denne går videre. Serbias bidrag i år er skikkelig retro, her lyser det Marimekko til bakerste benkerad. Og det sier ikke lite, for salen er ENORM! Det er en glad-pop-låt, men selv om lys og scenografi er søt, så var sangen i hvert fall i dag så sur at det i beste tilfelle kan beskrives som et skikkelig fargerikt sur-søtt drops. Men vi tror kanskje ikke Europa synes at dette smaker eller låter godt nok til en finaleplass. Russland er land nr 7 ut, og selv om scenedekoren med noen store skjermbrett som stenger for alt innsyn til scenen for alle som ikke sitter midt foran var ganske uheldig i begynnelsen av sangen, så går nok denne videre. For øvrig er det veldig få land som virkelig bruker den runde scenen ordentlig, med ett skikkelig unntak – nemlig Norge. Stella er i konstant bevegelse rundt på scenen, og henvender seg dermed til et stort publikum rundt scenen. Men ifølge Per Sundnes som vi snakket med i går, så er jo ikke dette et tilfeldig valg det heller. For bak alle bidrag ligger det mye arbeid og kreativitet. Og apropos sistnevnte. Personlig synes vi det kuleste ved det russiske bidraget var et ”lysende” fortarbeid, for å si det sånn… En enkel gitar, en bass og en pen syngedame kan da aldri bli feil? Så heller ikke for Sveits, men det blir kanskje litt for forsiktig? Vi er veldig usikre på denne, man det gjelder for øvrig mange av sangene i år. Det er kanskje nettopp det som gjør det så spennende, at det ikke er noen klar favoritt denne gang? Det er jo ikke alle som kan gjøre som Alexander Rybak, å få en så overbevisende seier. Vi møtte Alexander i går kveld på EuroClub’en, og det er helt voldsomt å observere hvordan fansen tar helt av. Og nå er det faktisk 2 år siden han vant! Sang nr 9, Georgia, er masete både musikalsk og ytterligere fremhevet ved scenografien. Det blir rett og slett så mye at det tar oppmerksomheten bort fra hva dette egentlig handler om. Dette er en sånn sang hvor alle rundt bordet begynner å spørre hverandre om du kan være snill og sende ketchup’en eller vinen eller hva det nå måtte være… Så kommer da også Finland som en befriende kontrast! En enkel sanger med sin gitar og en stjernehimmel bak, som synger så vakkert at hele vår blå planet kommer opp og begynner å rotere. Det er nå man ser hvor mye scenografien kommer til å ha å si for oppfatningen av sangene! Dette kommer til å bli et fantastisk sceneshow, og Finland kan faktisk virkelig nå langt! Malta stiller i år med sin egen prins Charming, det pleier jo å være Hellas som sender sine Adoniser. Men med så mye lakk i håret som den gutten bruker og tilhørende drivgasser, er vi bekymret for den nylig omtalte blå klode! Men melodien er grei den, og fjortis-jenter kommer til å hyle over store deler av Europa! Land nr. 12 er San Marino, og det er nå vi takker for Eurovision. For hvem hadde vel ellers visst at dette er et land og ikke et klesmerke eller en pizza? Men personlig tror vi kanskje at nettopp en San Marino-pizza ville solgt mer enn denne balladen, selv om sangerinnen er vakker og melodien helt grei. Kroatia bruker i år en tryllekunstner til å forvandle sangerinnes antrekk, og vips – så har damen plutselig en ny rosa kjole. Og vips igjen så avslutter hun i en sølvkjole, men dette har vi jo sett før? Og Guri Schanke gjorde det faktisk med mer stil! Men DET skal de ha! De har brukt så mye energi på alt rundt sangen at nå glemte vi helt hva vi hørte på! En av linjene i Islands sang tror vi er ”Can’t wait for tomorrow” og det kan faktisk oppsummere våre følelser. Vi kan heller ikke vente til i morgen, for dette er en sånn enten-eller sang. Den eldre garde (slik som oss) vil nok like sangen, men vil ungdom? Det er tross alt de som bestemmer denne konkurransen nå, men Island ville fortjent å vinne! Ikke bare har de hatt økonomisk krise i landet og askeskyer, men så vidt vi har oppfattet så døde også han som skrev sangen kort tid etter. Dessuten – vi reiser gjerne til den blå lagune og legger igjen litt etterlengtet valuta i et hyggelig naboland! Ungarens ”What about my life” er en meget sterk vinner-kandidat og manges favoritt! Sangen er allerede populær på dansegulvet, så kanskje blir det gulasj neste år? Portugal stiller med en teater-gruppe som ser ut som de synger en eller annen protest-vise. De ligner en ekstremt dårlig versjon av Village People, og har neppe muligheter for å gå videre. Aserbajdsjan stiller i år med pene mennesker i hvite drakter og med en fin pop-melodi med et ganske godt refreng, men kunne ikke denne sangen ha vært fra et hvilket som helst land? Kanskje tenker vi aller mest på Sverige når vi hørte den? Men den går nok videre likevel. Siste land ut er Hellas, og for en gangs skyld har vi endelig en påkledd vakker ung mann! Og han beholder klærne gjennom hele sangen, som faktisk er en herlig blanding av hip-hop og etnisk sang som ljomer mellom de greske søylene. Det tror vi ganske sikkert går videre. Men apropos å gå videre, det må vi også – for i kveld er det party hos Israel og der kommer Dana International! Vi høres i morgen! Seppo og Morten
I himmelrike?Søndag 8. mai 2011 Men for å være på den sikre siden, ble et par angstfordriverne inntatt på vei nedover likevel. Eller var det fordi vi hygget oss med å lese den omfattende artikkelen i Dagbladets Magasinet om en av MGP-klubbens medlemmer som vi har møtt mange ganger, nemlig Lars Kristian Nielsen Stensrud? Uansett var det to temmelig muntre herrer som ankom Düsseldorf sent lørdag, og man blir jo ikke i mindre godt humør av like etterpå å sitte på en hyggelig pub i Altstadt med duggfriskt øl i glasset og antagelig verdens beste pølser! Søndag formiddag bar det rett tilbake til Altstadt og EuroClub, ett av byens etablissementer som for anledningen har fått den offisielle rollen som treffpunkt under festivalen. Her koker det av folk, for det er HER det skjer. Hit kommer nemlig artistene sammen med et oppbud av medhjelpere. I hælene følger et kobbel med pressefolk. Nå ved lunsjtider var det ikke så mange artister å se, men tysk TV var der for å lage en reportasje om nettopp oss fans. Nabobordet med 4 hyggelige irske gutter og vi to ble spurt om vi ville være med på reportasjen. Alt gikk fint helt inntil Morten plutselig gikk over til å svare på tysk, og reporteren ble så flau over å ha stotret seg frem på engelsk når hun likevel kunne ha snakket tysk at hun deljet mikrofonen i hodet på Morten og brøt ut i latter! Men etterpå ble hun så flau at hun gjerne ville gjøre et nytt opptak, men vi er sikre på at det første opptaket ville være langt bedre TV-underholdning enn det velregisserte som ble tatt opp etterpå. Men tyskerne er velregisserte! Det merket vi ved ankomst til arenaen, det enorme messeområdet litt nord for Altstadt. Her fikk vi endelig utlevert våre akkrediteringsbevis samt en bag full av reklame- og infomateriell. Og gjett hvem vi møter som første person når vi kommer inn i presseområdet? Den selvsamme Lars Kristian, og han har virkelig en historie å fortelle! 
Foto: Morten Thomassen I går antydet vi at hele dette MGP- og Eurovison-greiene kanskje kunne fortjene å havne i kategorien kultur? Lars Kristian har tatt det enda lenger, han lurer på om dette faktisk kan kategoriseres som RELIGION! Da lurer vi veldig på hvordan han ble ”frelst”, og for en gangs skyld var det faktisk ikke musikken som gjorde at han ble hekta. Det kom et par år senere, for det hele startet med de fantastiske klærne til Elisabeth og Jan Werner da de sang ”Duett” i 1994. Da den samme Elisabeth to år senere sang ”Evighet” ble han også hektet på musikken, noe som ble forsterket av at hans mor i mange år tok opp de internasjonale finalene på kassettspilleren og disse ble spilt om igjen og om igjen til han helt sikkert kunne de fleste sangene utenat. Det regner vi i hvert fall med, for i bakgrunnen mens vi intervjuer Lars Kristian hører vi årets artister øve og gutten synger stadig med! Grunnen til at han etter hvert ble ”blodfan” var fordi han begynte å følge med på Melodifestivalen i Sverige i 2002, der konseptet bygde seg opp uke for uke med delfinaler og på den måten skapte den reneste Halllujah-stemningen for den unge gutten. En del år senere ble som kjent Per Sundnes satt på jobben i NRK for å få fart på sakene her hjemme, og han hentet ikke bare inspirasjon fra nabolandet men også noen sentrale personer. I dag har MGP vokst seg til å bli en stor happening i Norge med en stadig voksende fan-gruppe, som Per kaller ”menigheten”. Og det var nettopp dette ordet som ble det utløsende for Lars Kristian som for tiden studerer Masterprogrammet Religion og samfunn. Hans hypotese er at pga. livsgleden, engasjementet og lidenskapen hos fans, kan man se likheter med en religiøs bevegelse. Vi må riktignok innrømme at vi flere ganger har sittet foran TV’en og sagt: ”Herregu… er det mulig!”, men vi hadde liksom ikke tenkt å dra det SÅ langt. Men gutten fortsetter å argumentere med at for mange fans så er dette noe som er så ”hellig” at man ikke kan gå glipp av et eneste program. I tillegg er det jo en kjent sak at man dyrker både MGP/Eurovision-konseptet og artistene, noe som er temmelig likt det man driver med i en religion. Vi kan jo ikke motargumentere det, men det mangler vel en gud her, gjør det ikke? Vi MÅ bare til slutt spørre Lars Kristian hvordan han selv vil definere seg i MGP-sammenheng. Mange kan sikkert definere seg som MGP-nerd, men du har jo tatt det helt til himmelriket. Er du da ”frelst” eller hva? Han repliserer at det er så lett å kategorisere folk i dette miljøet. Kall meg gjerne både nerd og frelst, og ja – jeg er også homofil, men jeg er da mye mer enn det? Jeg er student, livsnyter, et menneske som elsker å reise og oppleve nye kulturer og en som liker å lære nye ting hele tiden. Jeg har dessuten en fortid som gir meg masse erfaring som jeg nå ønsker å benytte for å jobbe med barn og ungdom. Han tenker nok tilbake til den tiden hvor han selv var svært overvektig og sikkert fikk føle folks fordommer med tilhørende isolasjon og tunge tanker. Men negative tanker og isolasjon hjelper ingen, men jeg vet i hvert fall at MGP har styrket meg som person, sier Lars Kristian Nielsen Stensrud (26 år)! Og for oss som har kjent ham en stund synes vi det er en flott avslutning på vårt intervju før vi løper videre til neste opplevelse; å møte Stella og hele NRK-staben i en park langs Rhinen. Og vi har begge fått en god klem av vår stjerne (ja, du vet at Stella betyr stjerne?) – så da er vi vel i himmelriket begge to? Seppo og Morten
Fly on the wings of loveLørdag 7. mai 2011 2 stykk bekreftelser på FAN-akkreditering og et stort kenyansk flagg! Akkrediteringen betyr at vi kan komme inn i hallen og få overvære tekniske prøver til artistene samt at vi antagelig blir invitert til å stå på fan-desken til Tysklands nasjonale Eurovision-klubb. Det er nemlig de lokale fan-klubbene som hvert år tar ansvar for å etablere en egen desk, hvor fans, artister og pressefolk kan komme for å få informasjon, dele ut promotion materiell og ikke minst være med på en forhåndsavstemming over beste sang. Vi var så heldige å få lov til å være akkreditert da Norge arrangerte Eurovision i 2010, og stod flere dager ute på den norske Grand Prix klubbens stand på Telenor Arena på Fornebu. Gjett om det kokte av mennesker rundt standen! Dit kom alle, det var på en måte der det skjedde i uken før semifinaler og finale. Og det var tydelig at det lå mye prestisje i å vinne avstemmingen! Noen lands representanter begynte derfor med storstilt juksing og leverte anonyme stemmesedler i bunkevis. Ganske raskt måtte vi derfor innføre kontroll på at hver og en kun kunne stemme én gang, og bunkevis av falske stemmesedler havnet rett i papirreturen… Det hele var ganske morsomt, men mest av alt veldig hyggelig i forhold til å møte mennesker fra hele verden hvor det viser seg at man har en felles historie på ett område i hvert fall, selv om kulturer og oppvekst ellers er svært forskjellig. Kultur bringer mennesker sammen, sies det – skal vi våge oss på å si at også MGP og Eurovision faktisk ER kultur? Selvfølgelig mener jo vi det, men vi er da også inhabile i dette spørsmålet. Men det er jo når du ser disse programmene i et tidsperspektiv at man kan se hvordan musikken har endret seg, hvordan vi som mennesker har endret oss og ikke minst hvordan klær, frisyrer og teknologi har gjort kvantesprang i løpet av noen få tiår. Apropos teknologi, denne gang scenisk. Seppo sa det klart og tydelig da vi satt og så på finalen fra Globen, lørdag 13. mai 2000 at DER vinner Danmark! Hele scenen ble lyssatt i et voldsomt stjerneskudd og så fikk man den etterlengtede moduleringen som det alltid må være på en skikkelig Eurovision-låt! Og ganske riktig, Danmark vant jo! Se video her Nå er det vi som skal fly på vinger av kjærlighet ned til Düsseldorf, og dermed går lørdagen med til reise. På søndag skal vi til messeområdet, få ordnet akkrediteringen og ikke minst orientere oss. Og så skal vi helt sikkert nyte noe svalende å drikke, kanskje i kombinasjon med et aldri så lite Eisbein eller noen Würster, for dette kan tyskerne. Så gjenstår det å se om de også kan arrangere et godt Eurovision? Det finner du ut av hvis du følger oss videre. Seppo og Morten
Hva skjer i lukkede rom...Fredag 6. mai 2011 Kanskje er det flere der ute som lurer på hva som skjer på medlemstreffene til den norske Grand Prix-klubben? Allerede nå kan vi avsløre at det ikke kommer i nærheten av det vi tror foregår i lukkede rom slik som losjer og andre klubber. Ihvertfall ikke miljøer som hovedsakelig består av menn ikledd rare drakter og merkelige hodeplagg. Vi har alltid sagt at man skal passe seg vel for menn som kler seg i bisarre plagg bare for å markere en eller annen form for posisjon. Riktignok snakket vi i gårdagens blogg om at det ikke er vanlig at menn i vår alder går hen og kjøper røde paljett-hatter og går på youtube for å lære seg Haba-dansen, men personlig synes vi at det er langt mer skremmende med religiøse ledere (stort sett menn) som bruker merkelige (egentlig latterlige) klær og hodeplagg for å fremheve sin egen fortreffelighet! Er det ingen av de norske prestene som synes det er det minste motstridene at de selv kan kle seg i presteKJOLER, mens de fordømmer det minste lille avvik fra normen i forhold til hvordan man skal te seg, kle seg og ikke for å snakke om hva som er lov i kjærlighetslivet? I den norske MGP-klubben er det heldigvis ingen slike regler, her er alt lov! Når vi ser hvem som har inntatt benkeradene på vårtreffet, ser vi et stort mangfold i alder, personligheter, øvrige interesser og til og med kjønn. Her er liksom alle kjønn representert! Men det er EN ting vi har felles, gleden av å engasjere oss i verdens største musikk-festival og konkurranse. På medlemstreffet møter vi folk fra hver eneste lille krok i Norge, som ens ærend har tatt turen til Oslo for å møte likesinnede. Derfor er det ikke rart at han som har gjort mer for MGP enn noen annen de siste ti årene, nemlig Per Sundnes, kaller klubben for ”menigheten”. Dermed har vi også avslørt hvem som var årets hemmelige gjest! 
Med stor energi og entusiasme forklarte Per om litt av det som skjer bak kulissene i den norske konkurransen. Det er nemlig slik at noen artister blir spurt direkte av Per og hans kollegaer i NRK om de kan tenke seg å delta med en melodi. Mens andre artister sender inn sine bidrag i håp om å bli plukket ut! Slik var det også med årets vinner Stella Mwangi. Hun hadde sendt inn sin låt Haba-Haba, og ble plutselig oppringt av NRK som ønsket å møte henne. Gjett om gleden var stor! Og det ble det også i salen da Per plutselig annonserte at han jo ikke kunne komme tomhendt til klubben…. og inn kom Stella! Det må ha vært en spesiell opplevelse for Stella å oppleve en haug med fans i stående applaus! Stemningen ble ikke mindre entusiastisk etter at Per hadde intervjuet Stella og alle fikk lov å komme frem for å ta bilde sammen med henne. 
Vi kan forøvrig røpe at årets norske deltager satte pris på både røde paljett-hatter og innlært Haba-dans, og ikke minst at Seppo skal forsøke å få tak i det kenyanske flagget. For som Stella sa; det er en del av min bakgrunn. Jeg er norsk, men vil også alltid være stolt av mitt Kenyanske opphav. Og rap-artisten er stor i Kenya! Dessuten er hun et helt fantastisk vakkert menneske, både utvendig og innvendig! Uansett hvordan det går i Düsseldorf, skal vi være der og heie på henne og gi henne support! Nå begynner vi å glede oss til avreise. Det er kun et par ting som gjenstår. Det vi er mest opptatt av akkurat nå er om vi får akkreditering. Følg med på vår blogg, så får du vite om vi er blant de 10 heldige besøkende fra hvert land som får muligheten til å oppleve Eurovision fra ”innsiden”! Men uansett skal vi nedover og få med oss hele uken med semifinaler og finale – og vi skal HYGGE OSS! Seppo og Morten
| ||
Seppo og Morten er en sone på Origo.